Noen gruer seg til russetiden. Emma Ingebrigtsens fortelling beskriver hvorfor. Tirsdag møtte hun andreklassingene på Hetland.
Da Emma Ingebrigtsen skulle begynne på videregående flyttet hun fra Ølen til Haugesund. Hun måtte lære seg å bo på hybel, og hun måtte finne nye venner. Som om ikke dette var vanskelig nok: ganske snart merket hun at jentene rundt henne begynte å rotte seg sammen. Etableringen av russegrupper var i gang. Emma tok mot til seg og sendte en melding til en jente hun trodde hun kjente litt, en som var på innsiden av en russegruppe, og hun ble avvist. Russegruppen hadde stemt nei. Nei til Emma:
Publisert 27.06.2023 09.52
Sist endret 27.06.2023 09.52
- Jeg begynte å tenke at ingen liker meg, jeg følte meg verdiløs og jeg kjente på skam. Så begynte jeg å tenke at jeg måtte bli tynnere, smartere, kulere. Jeg drakk ikke, så da jeg skulle på fest fylte jeg en spritflaske med saft.
Emma kunne lett mistet seg selv, slik mange gjør når russetidens gruppepress trykker fra alle kanter, men hun gjorde ikke det. I stedet stod hun opp, opprettet en russegruppe for alle, uten strenge koder og opptakskriterier, og hun ble en viktig stemme i den offentlige debatten, et forbilde for de mange som gruer seg litt til russetiden:
- Russetiden er blitt for hard, og den har etter hvert begynt å handle om mestring. Håpet nå er at russen går i seg selv, at de tenker på andre enn seg selv. Håpet er at mange blir rausere, at flere bestemmer seg for å lage russegrupper som er åpne for alle. Endring begynner med at flere reflekterer rundt hva de gjør og hvem de er.
Emma Ingebrigtsen mener at også foreldre bør kjenne sitt ansvar når ungdommen i huset begynner på videregående:
- Det er viktig at man snakker om russetiden rundt middagsbordet. Mange foreldre tenker nok at ungdommen skal ha rett til å få styre litt selv, eller så slår de seg til ro så snart eget barn er med på en russebuss, men det er ikke godt nok. Å ha dialog om russetiden hjemme er viktig.
